Fantoft stavkirkes historie går 800 år tilbake i den lille bygden Fortun i Sogn. Kirken var oppført i Fortun omkring år 1200 og fungerte som kirke der fram til slutten av 1800-tallet. Opprinnelig var det rundt 1000 stavkirker i Norge, men etter hvert måtte de vike plassen for større og mer tidsriktige kirkebygg. Dette skjedde også med stavkirken i Fortun som etter hvert var blitt for liten. Det ble bygget ny kirke i Fortun, og den gamle kirken hadde man ikke råd til å vedlikeholde lenger. Bygningsdeler ble fjernet fra kirken og gjenbrukt. Konservator Lorange i Bergen ble oppmerksom på at stavkirken i Fortun var truet av riving. Han skaffet seg økonomisk støtte av konsul Gade som eide Fantoft gård, til å planlegge og iverksette flytting av kirken til Fantoft. Kirken ble flyttet til nåværende plassen i 1883.
Byggeteknikk og symboler
Stavkirkene har fått sitt navn fra byggestilen hvor søylene (stavene) som preger skip og kor er det sentrale elementet. Et kirkebygg skal være høyreist, markert mot himmelen. Dette kunne oppnås ved å reise høye, rette furustammer opp i et rektangulært system og binde dem sammen med horisontale bunn- og grunnstokker i bunn og staveleier på forskjellige nivå i høyden.
Kirken får sin karakteristiske mørke farge fra tjære, som beskytter treverket mot vær og vind. Denne tradisjonen har også sine røtter i gammel skipsbyggerteknikk. I tillegg ble det plassert bueknær som utsmykking og avstiving mellom staveleier og staver. Bueknærne ble hogd ut av røttene på furutrærne, derfor ser vi at veden følger buen. Tilsvarende brukte man buete knær skåret ut av røtter, til spant og i stevnen på båtene fordi dette ble så sterkt. Vi finner likheter mellom datidens teknikk brukt i båtbygging og i kirkebygg.
De gamle stavkirkene har elementer i seg som viser den brytningen man hadde mellom norrøn mytologi og kristningen av landet. På 1100-tallet ble ofte de eldre symbolene brukt i kirkene. På vikingskipene hadde man dragehode i bau og akterende. Troen var at dragene kunne holde onde makter borte, og på kirken skulle de fortsatt hjelpe til med dette.
Utskjæringene på endestykkene på benkene, illustrerer motivert fra de gamle heltesagnene fra 800-tallet, i dette tilfelle fra Sigurd Fåvnesbane. I fortellingene er flere guder i sving og mennesker skaper seg om fra mennesker til dyr og omvendt. Scenene som er avbildet i utskjæringene, inkluderer Sigurd og Regin som smir et sverd, Sigurd i kamp med dragen Fåvne, de to mennene som tilbereder dragens hjerte over et bål, og Sigurd som tar hevn over Regin etter å ha oppdaget hans bedrag.
Opprinnelig hadde man benker kun langs veggene, og man sto under gudstjenesten. Etter reformasjonen på 1500-tallet mistet mange av stavkirkene noe av det gamle preget, det var på denne tiden ikke lenger naturlig å ha dragehoder på en kirke.
Ved alteret finnes det utskjæringer som forestiller apostlene Johannes og Peter.
Luken i ytterveggen til venstre for alteret var ment for leprasyke. Mennesker smittet med lepra fikk ikke komme inn i kirken, men måtte motta velsignelse gjennom luken. Originalt hadde ikke stavkirkene vinduer, og derfor er luken den eneste på bygget.
Gjenoppbygging
Fantoft stavkirke ble totalskadet av brann i 1992, og ble gjenåpnet og vigslet i 1997. Tømmeret til Fantoft stavkirke kommer fra ca. 400 år gamle furutrær som vokser i 400 m høyde i Kaupanger i Sogn, i nærheten av Fortun. Den er langsomt voksende på grunn av de klimatiske forhold så høyt over havet, som gjør det relativt myke furutrærne velegnet for denne type konstruksjon.
Steinkorset og Ønskesteinen
Steinkorset på utsiden av kirken er fra tidlig middelalder fra Tjora på Sola, Rogaland. Det opprinnelige formålet med slike kors varierer fra sted til sted, men korsene fra Tjora antas å ha fungert som innvielseskors.
Ønskesteinen på veggen utenfor likdøren er likeledes den opprinnelige og er brakt tilbake fra Jerusalem av pilegrimer. Ved å holde på den kunne man ønske seg noe ikke verdslig. Likdør er en betegnelse som brukes om en separat utgang for en avdød person.